Hoobastank Christians

- Hoobastank er for de aller fleste et ubeskrevet blad i Norge. Kan dere greie ut om deres bakgrunn?
Dan: - Vi dannet bandet i 1994. Doug (Robb, vokal) og jeg gikk på High School sammen, men spilte i forskjellige band. Markku spilte i mitt band, men bandet ble oppløst, i likhet med Doug sitt. Doug og jeg begynte å skrive musikk sammen, mens Markku startet i et annet band. Etter hvert hadde vi behov for en bassist og en trommis, og vi satt ut en annonse i den lokale avisa. Markku så denne, og ringte oss. Det samme gjorde Chris (Hesse, trommer).

- I 1998 slapp dere albumet med den besnærende tittelen "They Sure Don't Make Basketballshorts Like They Used To". Hva er bakgrunnen for valget av tittel?
Dan: - Denne skiva er resultatet av en lang prosess med innspillinger fra slutten av 1995 til 1998. Da vi ikke hadde all verdens økonomiske ressurser så vi oss nødt til å gå i studio uttallige weekender og spille inn det vi hadde laget siden forrige studiobesøk. Denne prosessen varte i to år, så man kan faktisk høre at vi modnes når man sammenligner de forskjellige kuttene på plata. Vi valgte å ikke forandre på noe, da dette var en lavbudsjetts innspilling med et opplag på 2.500 eksemplarer. Nå er det vanskelig å få tak i plata, da den ikke trykkes opp lenger.

- Hva med navnet Hoobastank? Hva betyr det?
Markku: - Det er bare et navn!! Et fantasinavn. Vi har mange alternativer til dets opphav, men jeg tror egentlig ikke at det er noen spesiell historie bak. Vi kan gjerne finne på en hvis du vil! Det var umulig å finne et navn som ikke var opptatt. "Metallica 182" funket ikke akkurat, så vi så oss nødt til å finne på et selv.

Dan: - Det er ganske pussig, fordi Hoobastank passer musikken vi spilte på "..basketballshorts.." mye bedre enn det passer musikken vår i dag, da vi har en langt mer moden "sound". Det er ganske bizzart navn, men "fuck it"! - Det fungerer!

- Hva er deres musikalske inspirasjonskilder? Dere har et relativt stort spenn av musikktyper i stilen deres.
Markku:- Som en gruppe er vi vel ganske store fans av Chili Peppers, Faith No More, Mr. Bungle, Primus og Alice In Chains. Men individuelt har vi også ganske forskjellige musikalske preferanser. Jeg liker elektronika, mens Chris digger bedriten køntri. Dan er mer fan av "klassisk" hardrock som Guns n' Roses. Det fungerer bra med at vi kombinerer våre ulike musikalske sider når vi skal skrive musikk. MEN - vi er ikke et nu-metal band! Vi spiller melodisk hard rock!

- Hvordan går salget av deres selvtitulerte debut hos et major-label (Island records, under Universal)?
Markku: - Vi er fornøyde. I USA går det meget bra, men vi forventer at det etter hvert skal røre på seg i Europa. Vi har laget videoer til singlene "Crawling In The Dark" og "Running Away" og forventer at det vil ta seg opp når disse får spilletid. Vi er ikke helt sikre på utgivelsestidspunkt i de forskjellig europeiske land, og derfor er det litt vanskelig å si noe om dette enda. Jeg vet at albumet nettopp ble sluppet i Finland.

Les hele artikkelen i siste nummer av Monster Magazine

>>>-- chaki in charge (chaki.tim...), December 25th, 2004.

goys referring to tribe members as 'jews' : dud.

goys referring to tribe members as 'jews' : dud.

wtf brad laner??!?! im as jew as they come i was bar mitvah'd and everything...

I agree, otherwise this thread would be a big disappointment.

xpost

That's pretty much my reaction to inexplicably huge bands like Hoobastank, Creed, et al:
"Money changes hands for these bands' CDs - but whose money? Who is this for?"

Then again, I felt the same way about Warrant.

Hoobastank (and their vile ilk) are the Warrant (and their accompanying lightweight hair metal community) of the new millenium.

“Give unto us a possession” (Numbers 27:4). Rabbi Nathan said: Women’s efforts are greater than men’s. The men of Israel, being willing to give up the land, said, “Let us head back to Egypt” (Numbers 14:4). But Israel’s women insisted, “Give unto us a possession.” (Yalkut Shimoni, Numbers, 773)

These writings of sages teach us that the daughters of Zelophehad were successful not only because of the justice of their cause. Diplomacy, solidarity, exegetical ability, wisdom and righteousness were the traits necessary for them to receive a positive answer to their demands. The answer Moses received from God was, “The plea of Zelophehad’s daughter’s is just; you should give them a hereditary holding among their father’s kinsmen. Transfer their father’s share to them” (Numbers 27:7). However, the story of the daughters of Zelophehad raises the question of whether in our own day women fighting for justice and equality still have to use the tactics of the daughters of Zelophehad, or whether the argument that God’s mercy extends over all God’s creatures, an argument that the women dared not bring before the male leaders, is sufficient to ensure that women no longer suffer injustice.

in california they call them the stank

My browser offered a Norwegian translation.

What is Hoobastank in Norse?

this song

https://www.youtube.com/watch?v=YJFA5Bitv7w

love the way these guys move, heavily influenced by the stank